Ketogen diett

Ketogen diett

Ketogen diett er en etablert behandlingsmetode mot epilepsi som er vanskelig å behandle med medikamenter. Dietten inneholder mye fett og svært lite karbohydrater, og er en etterligning av kroppens reaksjon på faste. Alle måltider har det samme forholdet mellom fett og summen av proteiner og karbohydrater. Dette forholdet kalles ketogen ratio.

Ketogen diett er en etablert behandlingsmetode mot epilepsi som er vanskelig å behandle med medikamenter. Dietten inneholder mye fett og svært lite karbohydrater, og er en etterligning av kroppens reaksjon på faste. Alle måltider har det samme forholdet mellom fett og summen av proteiner og karbohydrater. Dette forholdet kalles ketogen ratio.

Av Grete Aamold og Knut Risberg,
Avdeling for kompleks epilepsi, Oslo universitetssykehus

Ketose
Under behandlingen synker blodsukkeret og kroppen går over til fettforbrenning. Når fett forbrennes produserer leveren ketonlegemer (ketoner). Hjernen bruker ketonlegemene som energikilde i stedet for glukose (sukker). Vi sier da at pasienten kommer i ketose.

Virkningsmekanisme
Det er sannsynligvis forandringen i energiomsetningen som gir en anfallshemmende effekt. Stabilt lavt blodsukker kan i seg selv være anfallsdempende. Over 50 % av barna som starter diettbehandling oppnår anfallsreduksjon. Dietten kan også ha positiv innvirkning på konsentrasjon, oppmerksomhet, søvn, humør og adferd.

Diettens prinsipper
Før diettoppstart beregnes barnets energibehov og dietten planlegges med en liten reduksjon i energimengden. For å oppnå stabil ketose må dietten følges nøye. Dietten består vanligvis av fire til fem like store måltider. Væskebehovet beregnes ut fra kroppsvekt. Både mat og væske fordeles jevnt i løpet av dagen og alt som er målt opp må spises og drikkes. Regelmessighet er avgjørende for å oppnå effekt.

Måltidene
Måltidene i dietten beregnes av klinisk ernæringsfysiolog. Ut fra en ingrediensliste kan det lages ulike retter. Maten kan spises rå, kokes, stekes og krydres, men det er viktig at alt som står på listen kommer med. Ingrediensene veies på en digital vekt med 0,1 grams nøyaktighet. Ketogene måltider ser små ut, selv om de inneholder nok energi. Dette er fordi fettet tar mye mindre plass og binder mindre vann enn de karbohydratrike matvarene vi er vant til å spise. Tidspunktene for måltidene kan ved behov endres med pluss/minus en time. For å opprettholde en jevn ketose bør ikke dette skje for ofte.

Sondeernæring
For barn som bruker sondemat anbefales KetoCal. Det er et ernæringsmessig komplett pulver som blandes med vann og eventuelt en annen tilsetning for å oppnå riktig ratio. KetoCal kan brukes alene eller i kombinasjon med måltider.

Finjustering av dietten
For å kunne vurdere om dietten gir effekt anbefaler vi at den forsøkes i minimum tre måneder. I løpet av denne tiden må man noen ganger gjøre justeringer i kalorimengde, ratio og karbohydratmengde for å se hva som gir best anfallsreduksjon.

Anfallsregistrering
Barnets anfall registreres i minst én måned før diettstart. Det vil gi grunnlag for å vurdere hvilken effekt dietten har på anfallene. Både færre anfall, kortere anfall og svakere anfall er viktige endringer. Vi anbefaler å bruke anfallskalender hvor anfallstyper, hyppighet og varighet registreres. Endringer i barnets trivsel og velvære bør også føres opp. Hos barn med svært mange anfall kan det bli for omfattende å telle alle anfall. Da kan det løses på denne måten:

Mange anfallstyper: Registrér kun de anfallstypene som gir størst konsekvenser for barnet. Det er disse anfallene man i første rekke har som mål å redusere.

Hyppige anfall: Velg for eksempel en time hver dag hvor barnet pleier å ha mye anfall og registrér alle anfall. Registrér på samme tid hver dag.
Se veileder i anfallskalenderen fra SSE.

Opplæring og oppstart av diett
Barn og foreldre kommer til en forsamtale 4-8 uker før oppstart av diett. De legges så inn til et to ukers opplæringsopphold hvor det anbefales at begge foreldrene er til stede den første uken. Mot slutten av oppholdet tilbyr avdelingen opplæring av barnets nærpersoner. Diettoppstart krever tett samarbeid mellom foreldre, klinisk ernæringsfysiolog, sykepleier og lege.

Oppfølging hjemme

  • Måle urinketose morgen og kveld. Når barnet har stabil ketose måles
  • det to ganger pr uke.
  • Urinstix hver annen uke for å utelukke blod i urinen.
  • Registrere anfall og opplysninger om barnets allmenntilstand. Viktige observasjoner er matlyst, kvalme, forstoppelse, søvnmønster og oppmerksomhet. Infeksjoner bør noteres.
  • Nettovekt èn gang pr uke før frokost.

Ubehag av høy ketose
Ubehag av høy ketose kan oppstå særlig i startfasen, men også senere for eksempel ved nedsatt allmenntilstand. Tiltak kan være nødvendig. Det er viktig å merke seg at dersom barnet ikke har noen plager av høy ketose, skal det ikke behandles.

Moderate symptomer
Slapphet, irritabilitet, kvalme, manglende matlyst: Gi ekstra drikke (uten karbohydrater) og eventuelt neste måltid tidligere.

Kraftige symptomer
Skjelving, rask pust: Gi 1 – 3 ss appelsin- eller eplejuice og rikelig med væske. Hvis symptomene vedvarer, gi juice på nytt etter ½ – 1 time. Vurder om lege skal kontaktes.

Svært kraftige symptomer
Hvis barnet har nedsatt bevissthet, kontakt lege.

Bivirkninger hos over 10 prosent
Vektnedgang, ketoacidose (for høy surhetsgrad i blodet), forstoppelse, forverring av refluks, lett forhøyet fettinnhold i blodet, menstruasjonsforstyrrelser. Nyrestein forekommer hos ca 5%.

Forverring av anfallssituasjonen
Økning av anfallsfrekvensen kan skyldes for lav ketose. Den vanligste årsaken er at barnet har fått i seg feil mat. Infeksjoner og for høyt kaloriinntak er andre mulige årsaker.

Kontroller
Første kontroll er 6 uker etter utskrivelse. Deretter er det kontroll hver 3. md. I tillegg til samtaler med sykepleier, klinisk ernæringsfysiolog og lege tas det blodprøver, urinprøver, vekt og lengde. EEG-registrering gjøres ved 4 og 13 md. Ved god effekt av dietten anbefaler vi å fortsette behandlingen i ca. 2 år. Nedtrapping av epilepsimedisiner vurderes individuelt.

 

 

 

Comments are closed